onsdag 18. januar 2017

På oppfordring: "Tomater for dummies!"

Med klimaendringene vi har opplevd de siste årene er det stadig enklere å dyrke tomater her til lands. Jeg bor på Øvre Romerike, H4-5, og har en rekke tomater på friland. Og så noen i veksthus.
Siden det går mot vår og ny tomatsesong skal jeg forsøke å forklare litt om hvordan jeg dyrker tomater og hvilke hensyn en bør ta. 


Tomater er egentlig en tropisk vekst, kommer fra jungelen i sør-amerika. Å si at den liker seg i Norge er å overdrive, men vi kan få de til å fungere her.

Tomatene spredte seg med tiden til ulike deler av Europa, Russland, Sibir, diverse steder i Asia, Australia, Nord-Amerika, Afrika og egentlig overalt dit hvor det fantes folk. Tomatene har gjennom tidene tilpasset seg klimaet i det området de har vært dyrket, og bevisst avl har også hjulpet til.

I Sibir har man fått fram tomatsorter som er meget kuldetollerante. Jeg hadde en episode i fjor vår da varmen gikk i drivhuset mitt, og det var ekstrem forskjell på hvordan en del av Sibirtomatene håndterte det i forhold til de amerikanske og vest-europeiske. Å lykkes med dyrking av tomat begynner dermed allerede når man velger seg sorter.

På friland til og med H5 har disse sortene gitt gode resultater: Novinka Altai, Siberia, Ida Gold, Ljana, Latha og Bellstar. De er alle busktomater (Determinate). "Snortomater" (interdeterminate) som er blant de tøffeste jeg kan anbefale er: Nadja, Dornia, Kcimic og Korol Sibir. Jeg har en liste over planter som var lovende i 2016, men som ikke kommer på anbefalt-listen før etter 2017-sesongen.

Frøet såes i fuktig jord. Dekk gjerne med plast så man unngår uttørking. Enten et frø i hver liten potte, eller breiså i f.eks. en jordbærkurv, og prikle ut senere. Spirene trenger lys, så om du starter tidlig (før midten av mars) bør du ha tilleggslys over plantene.

Pass på at du unngår uttørking, men ikke la plantene stå i bløt. Etter at de førte bladene har utviklet seg etter frøbladet begynner man med svak gjødseloppløsning i vannet. Det finnes ulike gjødsler som egner seg, fra helt økologiske alternativer til kunstgjødsel. Det som er viktigst er å dossere rett så man unngår forgiftning ved overgjødsling, og samtidig at planten stagnerer på grunn av næringsmange. Jeg pleier å starte med ca 1/4 dossering, og øke gradvis ettersom plantene vokser.

Forkultivering av tomater tar rundt 8 uker, litt avhengig av vokseforhold. Ettersom plantene vokser vil små tyver (skudd) vise seg i bladhjørnene. På busktomater lar vi disse utvikle seg fritt, mens på snortomater må de fjernes. Visse "snortomater", som er semi-interdererminate, kan få beholde en tyv i høyde med første blomsterklasen, og på den måten gå opp på to stammer.

To eller flere topper på en interdeterminat plante vil redusere størrelsen på tomatene som planten kan produsere, og i de fleste tilfeller regner man med at volumet tomater produsert går ned om man har mer enn to stammer opp fra en rot. Det er unntak som inkluderer poding, men jeg har ikke tenkt å komme nærmere inn på de her.

En busktomat har et voksesett der den vil få en, to eller tre blomsterklaser oppover, og så stopper veksten. Den er da avhengig av tyvene for å utvikle seg videre.

I drivhus er snortomatene mest effektive, da de bruker drivhusvolum oppover. Ute i hagen foretrekker jeg busktomater, de går nærmere bakken, har lettere for å holde på varmen, og vokser ofte greit i en kald norsk sommer.

I et drivhus vil man passe på at soppsykdommer forebygges med god lufting, vanning på bakken og ikke bladene, samt umiddelbart fjerne eventuell smitte. Ute i hagen pleier jeg å legge en agrylduk over plantene ved utplanting, og la de få noen uker i fred og ro før jeg gjør noe mer. Ved utplanting blander jeg modnet hestegjødsel og hønsemøkk i jorda. Jeg ettergjødsler senere i sesongen ved å strø dette forsiktig rundt plantene.

Pass på at tomat er en del av søtvier-familien, på samme måte som poteter, gresskar, agurk, paprika, aubergin og mer. Dette må du ta hensyn til i vekstskifteprogrammet. Om du dyrker kun tomater i drivhuset bør du sette inn mye ny kompost hvert år.

Busktomater har det med å levere mange tomater på en gang, mens snortomater gir javnere tilsig til kjøkkenet. Det er bra å ha en plan for konservering av overskuddet om du har mange planter, særlig busktomater.

Planter som blir syke og dør fjernes fra voksestedet og settes i varmkompost. Dette gjelder både inne og ute, i hele sesongen. Jorda fra plantene kan gjerne bli med i komposten.

Rydd når plantene takker for seg på høsten. Grønne tomater kan tas inn og ettermodnes inne. Gjør rent veksthuset, fjern planter fra bedene. Det minker risikoen for soppsykdommer som får etablere seg.

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar