onsdag 28. desember 2016

Romjulsplanlegging

Når den siste julepynten havner i kasser etter nyttår en gang starter jeg med såing av tomater. Og masse annet!
Nøkkelen til å få et optimalt utbytte av det jeg dyrker i løpet av sesongen er god planlegging, og det gjøres helst på vinteren.
Så om du har noen timer ledig, så sett deg ned, finn ut hva du vil, hvor mye du på realistisk vis kan få til, og hvor du kan få tak på frø. 


Det er så mye man gjerne skulle gjøre! Men min erfaring er at når jeg strekker meg lenger enn skinnet rekker så blir det dårlig greie på det meste. Første punktet i planleggingen er å kartlegge hvor man kan dyrke, når man kan plante ut ting, og generelt sånne ting som går på kapasitet.

Har du et lite drivhus eller er det vinduskarmen som gjelder? Når er det økonomisk å starte oppvarmingen av drivhuset? Når er det lys nok til at man kan så i vinduskarmen? Trenger jeg ekstra-lys i år?

Det er også viktig å lese seg opp på de ulike plantene en vil dyrke. Noen krever ekstrem lang tid i oppal, mens andre er lynraske og hvis du planlegger kan du ha flere avlinger på samme stykket.

Ute i hagen kan man tenke over om det passer å sette raske planter mellom planter som vokser tregere men blir store. Som salat mellom kålplanter. Man høster salaten, og da får kålen breie seg ut mer.

Hva kan direktesås, og hva må forkultiveres? Og er det du finner på nett helt rett for ditt klima? Norge er et langstrakt land med ekstreme variasjoner fra sør til nord, fra fjord til fjell.

Jeg forkultiverer paprika, tomater, chili og aubergin inne i stua. De går ut i drivhuset når temperaturen der er varm nok. Jeg har varmeovn, men ønsker ikke å fyre alt for mye "for kråka" så vinduskarmen er et greit sted å begynne. Jeg har også et ekstra lys over plantene. Agurk, squash, meloner og sånt venter jeg med å forkultivere til drivhuset er i gang. Min erfaring er at disse plantene trives dårlig i tørr stueluft. Mulig det er varmepumpen vår sin skyld, men det er ikke lurt hos meg å forkultivere disse i åpen stue.

Planene mine går også på sortsvalg. Hvilke tomater passer bra? Hva slags gresskar skal jeg satse på i år. Å velge rett sort er vesentlig for at man skal få en grei avling. Enkelte tomater trives utmerket utendørs på H5, mens andre må ha drivhus med oppvarming her hos meg.

Skal du ha kål i år? Hvilke skadedyr og sykdommer herjer i kålen der du bor? Hva skal du gjøre for å unngå skader?

Jeg er så heldig at neste sommer har jeg fått låne et mål åker der jeg kan dyrke mais, quinoa, bønner, erter og diverse andre grønnsaker i større målestokk. Jeg gleder meg til å dyrke ut krysninger, formere opp frø og klimateste planter. Jeg gleder meg også til å kunne høste et stort overskudd grønnsaker for husholdningen.

I løpet av vinteren har jeg satt meg spesifikke mål for hva som skal dyrkes, og ca hvor mange kvadratmeter jeg trenger til ulike ting. Det gjør at jeg vet når jeg må i gang med å forkultivere ulike planter, ca hvor mye jeg trenger og hva slags frø som skal bestilles. Jeg havner dermed ikke i en stressa situasjon hvor jeg bruker planter og frø av en type jeg egentlig ikke ville ha, for det var den eneste tilgjengelige.

Lykke til med hagedrømmer og hageplaner for neste år!

Ps: Tomatene jeg sår i januar er for drivhuset mitt!

onsdag 7. desember 2016

Plante-prepping


De som ser litt på amerikansk TV-underholdning har muligens snublet over begrepet "Preppers". TV-show om mennesker som bor innpå åsen med hagen full av bilvrak (metallet er verdifult), en større våpensamling og klargjort nødbunker med det som trengs når sivilisasjonen som vi kjenner den går under. 


Det jeg ønsker å gjøre med grønnsakene mine kan sies å være innen "prepper" segmentet. Litt i den andre enden av skalaen. Jeg ønsker å finne gode sorter som trives her vi bor. Tomater som går fint på friland. Nye næringsrike grønnsaker. Frø og korn som kan dyrkes og brukes til menneskemat eller husdyrfor. Hvorfor har vi ingen god flintmais i Norge? Kan vi dyrke mer frø i småskala? 

Det er en trend i dag, grønnsaksdyrking. Og jeg har faktisk sett argumenter for å kjøpe en vilkårlig pakke med frøpakker for lagring i fryseren, kjekt å ha om det blir krise, visstnok. Derfor tenkte jeg å skrive litt om hva som skal til for å forsørge seg selv i større grad med grønnsaksdyrking i en småskalaproduksjon. 

1. Sortsvalg. Det finnes tusenvis av sorter tilgjengelig. Velg sorter som passer for ditt klima, og helst som du selv kan produsere frø på, slik at du blir uavhengig. Husk at ved egen frøproduksjon, så må kryssbestøvede vekster dyrkes i et visst antall for å unngå innavl. 
Husk også at enkelte F1-hybrider som er på markedet i dag (særlig vanlig med kål) er genmodifisert slik at plantene er arvelig hankjønnssterile. Det gjør at du aldri kan bruke de til egen frøproduksjon. De er genetiske blindveier. 

2. Ikke vent! Ikke vent på katastrofen med å dyrke dine egne grønnsaker! Begynn i dag, så er du med på å gjøre katastrofen mindre om den dagen kommer at du trenger å kunne falle tilbake på egen produksjon. Lær deg å dyrke grønnsaker mens det fortsatt er morro, ikke stress og mas! For om det blir krise en dag kommer du til å være glad for at du har kunskaper til å få noe ut av den jorda du har tilgjengelig. 

3. Nettverk! Kom deg inn i et nettverk der du lærer mer og får tilgang på frø fra sorter som trives hos oss. Bli for eksempel med Norwegian Seed Savers, og vær med på å ta vare på gamle norske kulturgrønnsaker samtidig som vi tester ut nye spiselige planter som passer for klimaet her. Bytt frø og skaff deg et godt utvalg sorter. Skaff deg erfaring med hva som fungerer hos deg. Test ut og kanskje til og med kryss fram noe nytt! Det er kjempegøy! 

Jeg håper du vil begynne å dyrke mer av grønnsakene dine selv. Ikke fordi 3. verdenskrig er på vei, eller fordi Trump ble president, eller fordi du har lest en konspirasjonsteori på nettet. Jeg håper du kan dyrke mer av maten din selv for å oppleve gleden av å spise en egen avling. Tryggheten ved å ha mat som du vet er produsert uten gift! Man kan dyrke mye i Norge. I en villahage på Jessheim, total tomtestørrelse er 1050m2, har jeg enkelte år dyrket nok til at familien har vært selvforsynte med frukt, bær og grønnsaker fra midten av juni til et stykke ut i oktober! 

Kanskje kommer den dagen da vi i Norge er mer avhengig av egenprodusert mat. Vi ser at det internasjonale samfunnet endrer seg som aldri før. Krisen kan komme hit også. Den dagen kommer jeg til å være glad for å ha testet ut over 60 sorter tørkebønner og nærmere 200 ulike tomater, i tillegg til veldig mye annet. Fram til da dyrker jeg grønnsaker i første rekke fordi det gir meg mye å dyrke mat til familien min. For at grønnsaker er kos, og for at jeg vil at ungene har et forhold til hvor maten kommer fra.