tirsdag 26. november 2013

Hjemme hos Erik i Drøbak

Her i høst ble jeg invitert til Erik i Drøbak. Han sa han hadde så mye plommer som han ville bli kvitt, og jeg var ikke vond å be. Han har et småbruk sentralt i Drøbak, og dyrker blomster, frukt og grønnsaker til glede for seg selv og andre. 


Jeg må nok innrømme at jeg var temmelig missunnelig, både på herdighetssoner og tumleplassen som Erik har til rådighet. Han har et tunneldrivhus med god plass for det han måtte finne på. Der vokser det helt nydelige spisedruer, tomater, paprika, vannmelon, asiatiske bønner, og sikkert en hel del mer. Erik så at jeg sperret øynene opp, og plukket rundhåndet frukter og grønnsaker som jeg skulle ta med hjem. Jeg fikk til og med en av de digre vannmelonene hans (som han med rette var stolt av) med hjem til ungene.

På fra veien opp mot huset hadde jeg sett en eng med solsikker i blomst, og der sto det et skilt om at her var det gratis selvplukk. Eriks gave til naboer og andre som går forbi, bare fordi folk liker blomster. Hvor mye arbeid han hadde lagt i å dyrke disse solsikkene som han ga bort, det spurte jeg han ikke om. Det var ikke spørsmål om det. Man må holde seg i aktivitet.

Erik er snekker, og har en haug prosjekter på gang hjemme. I tillegg er han aktiv med et lite snekkerverksted i Drøbak der han og andre pensjonister møtes og koser seg i godt selskap med produksjon av diverse i tre.

Det er veldig gøy å besøke Erik. Ikke fordi man reiser derifra med kilovis med frukt og grønnsaker, men fordi det varmer lengst inn i sjelen at det finnes mennesker som han. Idealister som lever for det som spirer og gror. Som får en ekte glede av å dele med seg.

Når det blir litt for mye av for eksempel tomater, så fyller han brødposer og stikker innom forskellige kjente i Drøbak som han mener kan ha godt av litt ekstra grønt i kosten. Ellers er kona hans travelt opptatt med å konservere av overskuddet og sette i fryseren slik at de er selvberget med grønt det meste av vinteren.

Jeg håper helsa holder, og at Erik orker å fortsette med sitt i mange år videre framover. Vi trenger ildsjeler som han i Hage-Norge.

søndag 24. november 2013

Paprika er sådd!

Da er endelig paprikafrøene i jorden. Jeg hadde planer om å så i midten av november, men det drøyde litt. Fordelen med å starte plantene nå er at de blir store og kraftige inne, og man kan begynne å høste grønne frukter alt i vinduskarmen. 


Siden jeg dro fram jord og potter, så sådde jeg like greit noen auberginer, tomater og agurker også. De to siste er det jo hakkende gal årstid for, men jeg tenkte å se om jeg kunne produsere litt til kjøkkenet under plantelyset, siden jeg uansett skulle fram med utstyret.

Og mens jeg var i farta, så fylte jeg noen jordbærkurver og bredsådde basilikum og to typer salater. De ble sådd tett, men jeg var usikker på spireprosenten, da frøene var gamle. Om det blir tett, så kan jeg lirke opp noen planter og fordele på flere jordbærkurver. Ellers så er det fint å bruke små planter som "baby leaf" i salater.

Etter at pottene var plassert der de skulle være, så ble de vannet forsiktig og dekket med klar plast. Den største faren nå er uttørking. Et frø som er på vei til å spire tåler ikke å tørke ut. Ettersom det kommer opp småplanter så vannes de forsiktig. I starten kun med vann, etter hvert skal de også få en svak næringsoppløsning. Når man starter forkultiveringen så tidlig, er det helt essensielt at man følger opp plantenes næringsbehov.

Kanskje roter jeg litt mer i frøsamlingen min og finner litt mer som jeg stapper i jorda de nærmeste dagene. Dere får følge med. Ett eller annet sted finnes det frø til physalis, diverse chili, og masse rare grønnsaker. Hovedproblemet med å dyrke i stua vinterstid er at luften her er for tørr for en hel del planter. Mulig man kan lage et "telt" rundt de av plast, for å holde fuktigheten der den bør være. Kan bli spennende å finne en løsning her.

lørdag 9. november 2013

Høstfunderinger

Høste for meg er den lange innspurten før vinteren. På denne tiden av året er det mye å gjøre på jobben, og vanskelig å få tiden til å strekke til. Dagslyset begynner å bli sparsomt, det er stup mørkt før fem. Og alltid er det noe man burde ha gjort før vinteren banker på. 


I dag har jeg tatt et raid og fått ferdig et par prosjekter, satt jordskokker for neste år, og ryddet litt. Snart er vinteren her, og det man ikke har fått ferdig når den kommer, det må jo bare vente til varmen kommer igjen.

Det beste med denne tiden er at nå kan man gjøre opp status på ting man har forsøkt ut i år, og man kan legge planene for neste år. Etter at det har blitt mørkt ute kan man brygge seg en diger kopp te og lete på internett etter inspirasjon og frø for neste år.

Jeg lærer noe hvert år når jeg driver med hage. I år fant jeg ut at spireprosenten på sukkererter holder seg forbausende bra selv om ertene har ligget noen år. Og at det ikke nødvendigvis er lurt å så tett for sikkerhets skyld. Joda, jeg visste det jo. Men jeg tenkte ikke på det da jeg sto med rompa opp og sådde sukkererter i  vår en gang. Da ble det dyttet ned, alt for tett. Og ikke tok jeg meg råd til å luke. Hvorfor blir man alltid så overasket av at plantene vokser? Men jeg fikk mange gode erter, uansett. Skal gi de litt mer tumleplass neste år.

Så, hva er planene mine for neste år? Jeg har fått en ide om å teste ut Inka-grønnsaker. Holder på med å gjøre avtaler om å bytte til meg frø og knoller. Jeg har lyst til å teste søtpotet. Jeg har planer om å ikke så en eneste sommerblomst, og fylle alle bed og krukker med matplanter. Vi skal sette opp litt mer levegg, og i den prosessen kommer vi til å lage et lunt hjørne der jeg vil ha flerårige grønnsaker. Men viktigst av alt for meg med hagen, også neste år, er at vi skal ta oss tid til å kose oss der.